Gyldne svaberg og bølgeskvulp

Jeg forelsket meg i synet av de fantastiske gyldne svabergene og det dyp mørkeblåe havet, da jeg stiftet bekjentskap med skjærgården i Vestfold, for omtrent 13 år siden. Min svigerfamilie har hytte på Tjøme, og første gangen jeg kom ut i båt i skjærgården rundt Tjøme falt jeg pladask for de helt fantastisk flotte fargene i skjærgården . Jeg simpelt hen elsker den og kan ikke få nok. Jeg er kanskje den ivrigste i familien til å foreslå båtturer når vi er der nede. Jeg får en helt spesiell indre ro på båten, og kan ikke få knipset nok bilder eller sett nok av naturen.

Jeg vet ikke om det var underbevisstheten som var med på fargevalget eller hva det var, men toppen jeg har strikket mens vi har vært i Øst- og Vestfold denne måneden er omtrent i samme fargeskala som min elskede Vestfolds skjærgård. Hvem skulle tro at jeg skulle falle så pladask for en slik natur, jeg som er så glad i svaberga, fjella og fjordane som jeg har vokst opp med i Ålesund. Jeg kan vel ikke annet si enn at jeg har et stort hjerte for naturen, og mye ligger mitt hjerte nært 🙂

I sommer fant jeg den samme fargeskalaen i Østfold også. Vi var på besøk hos naboene våre hjemme i Bærum, som har hytte på Skjæløy, midt i mellom Larkollen og  Hankø. Bildet av barna på brygga er derfra.

Toppen jeg skrev om i forrige innlegg strikket jeg ferdig på Tjøme. Men jeg la igjen monteringsnålene mine hjemme, så den jobben tok jeg med meg hjem. Jeg må innrømme at denne toppen hadde en trang fødsel. De av dere som følger Strikkelidenskap på Facebook har kanskje sett at jeg har meldt om 2 opprekkinger. Jeg var faktisk en stund på nippet til å gi opp, men jeg forsøker å spare litt penger siden jeg har tatt ut ekstra ferie uten lønn i sommer, så jeg bet tennene sammen og gjøv løs. Jeg ville bli ferdig! Jeg angrer ikke på det nå som den er ferdig. Det hadde vært synd om dette nydelige garnet ble liggende i garnkista 🙂

Bølgene strikkes omtrent som sikksakk mønster; felling og øking av like mange masker pr. omgang. Mønsteret finner du på ull.no.

Jeg startet med å legge opp til størrelse M, men det ble altfor stort. Årsaken er at strikkefastheten på garnet jeg brukte, Vipe, ikke er den samme som garnet som er brukt i oppskriften, noe jeg glatt overså da jeg begynte prosjektet. Det gjorde at jeg måtte rekke opp den første gangen, og la opp hele 80 masker mindre på 2. forsøk. Jeg trodde jeg hadde regnet meg frem til riktig maskeantall videre oppover på toppen, men gikk i fella en gang til da jeg var kommet til partiet med gylden gulfarge. Jeg felte for sakte og fikk ikke den innsvingen som jeg ønsket.

Nå er disse tabbene gjemt, men ikke glemt. Jeg skal være mer nøye med å sjekke disse detaljene neste gang, slik at jeg unngår å bruke tid på å rekke opp. Det er ikke det minste morro!

Jeg vil takke alle dere som tar dere tid til å legge inn kommentarer på bloggen, og sender meg mailer. Det inspirerer meg veldig. Mens vi var på Tjøme fikk jeg til og med en mail fra en dame som lurte på om jeg hadde lagt ned bloggen siden jeg ikke hadde lagt ut noe på lenge. Det er deilig å være savnet 🙂

Ha en strålende dag!