På stumpene løst!

Det gikk bokstavlig talt på garnstumpene løst da jeg strikket denne bomullstoppen. Det var også meningen. Ideen til denne toppen fikk jeg da jeg strikket bølgetoppen på Tjøme, og innså at jeg fremdeles ville sitte igjen med rester av maisgul Vipe selv etter at jeg var ferdig med den. Jeg fant meg et ark og begynte å skissere denne toppen. Da jeg kom hjem plukket jeg frem Gullfasan tråden jeg hadde igjen etter gullkjolen som går veldig godt sammen med maisgult. Siden jeg ikke hadde nok rester til en hel topp, jeg kjøpte noen nøster av hvit Pentunia.

Toppen strikket jeg de dagene barna og jeg var på besøk hos min mamma på Bjorli. Når jeg er hos mamma får jeg alle måltid servert, så det er bare å kose seg og bruke tiden til det en aller helst vil. Det er deilig! Og noe jeg ikke kan gjøre noen annen plass enn hos mamma 🙂 Vi koste oss med fantastisk natur, god mat og strikking 🙂

Toppen ble nesten slik jeg tegnet den, men ikke helt siden den egentlig ble til mens jeg strikket. Planen var at jeg skulle strikke en lang vrangbord, men som dere ser ble den lengre enn lang 🙂 Siden jeg elsker raglanfelling, strikket jeg selvsagt det. Deilig å slippe for mye montering. Jeg greide å strikke opp all gullfasanen, men har noen stumper igjen av Vipegarnet. Toppen er fantastisk myk og behagelig å ha på seg. Jeg er veldig fornøyd med sluttresultatet 🙂

Det er ikke stor forskjell på fremme og bak, men viser dere baksiden også 🙂

Neste prosjekt blir trolig noe i ullgarn. Det er på tide å starte på vinterkolleksjonen.  Stumper får være stumper 🙂

Ha en strålende dag!