RilleLidenskap

Rillestrikk har for meg vært sterkt undervurdert. Rillestrikk har vært kjedelig. Rillestrikk var det første jeg lærte og strikke, fordi mamma ga meg 2 pinner og et nøste. Og kan man kun å strikke rett, blir det kun rillestrikk med 2 pinner. Men jeg så på at hun strikket glattstrikk, og lurte fælt på om ikke jeg også kunne lære det. Det var jo SÅ mye finere enn denne kjedelige rillestrikken. Så fikk jeg endelig en rundpinne og da ble det jo glattstrikk. Helt magisk 🙂

Siden den gang har jeg hatt et traumatisk forhold til rillestrikk, og har holdt meg langt unna, inntil nå i vinter. På Instagram og andre sosiale kanaler har jeg sett disse fantastisk flotte rillejakkene som til og med ble strikket ovenifra og ned. Jeg tok et oppgjør med rilletraumene og satte i gang med den første “top-down” jakka. Jeg elsker raglanfelling, og syntes det var utrolig morsomt å gjøre det motsatt – øke nedover i stedet for å felle oppover.

Jeg telte hvor mange masker jeg hadde rundt halsen på en av raglanjakkene jeg hadde strikket tidligere, og satte i gang. Må innrømme at det var ikke helt enkelt å holde rede på hvor jeg hadde økt. Jeg lurer på om øynene er blitt vesentlig svekket i det siste. Ikke så rart, kanskje. Jeg begynner jo å dra på åra 🙂

Jeg hadde opprinnelig tenkt å vri den økte maska, men hadde ikke sjans; jeg så simpelthen ikke hvor jeg skulle øke. Det løste jeg ved å la være å vri, slik at det blir en hullbord nedover. Intet så galt at det ikke er godt for noe 🙂

En slik top-down jakke kan man prøve på underveis når man strikker. Det synes jeg veldig praktisk 🙂

Dette ble en skikkelig kosejakke. Jeg bodde omtrent i jakka den første uka etter at den ble ferdig. Den ble litt vid rund halsen, så jeg sydde på en trykknapp øverst. Da holder den seg bedre på plass. Jakka er strikket i Nepal fra Garnstudio.

Ikke lenge etter at jeg var ferdig med en sorte rillejakka, startet jeg på en ny. Denne gangen la jeg opp færre masker, så denne ble litt smalere og tettere rundt halsen. Jeg hadde tenkt å strikke inn tråd og strikke lommer, men da jeg var kommet så langt var jeg på hytta, og hadde glemt å ta med tråd i kontrastfarge, så det ble ikke lommer på denne jakka heller. Det får bli på den neste 🙂

Denne jakka skal min niese, Kristine, få. Hun er, ifølge sin mor, ofte frosten. Kristine bor i USA, så jeg er litt usikker på hvordan jeg skal få den fraktet bort. Jeg kommer ikke til å sende den i posten. Det synes jeg er for risikabelt. Jeg sendte en gang en genser til Danmark; den kom aldri frem 😦

Etter at jeg var ferdig med disse rillejakkene, har jeg strikket litt småplukk. Blant annet har jeg strikket en hals fra boka Strikkesidas Favoritter.

Den har jeg brukt mye, og holder nå på med en hals av samme typen som en av mine prinsesser skal få. Hun fikk seg ny lue i går, i vaffelstrikk.

Men skulle egentlig hatt en ny hals. Det får hun straks 🙂

Godt nytt år, forresten 🙂

Ha en kreativ søndag kveld!

FargeLidenskap

Jeg er veldig glad i farger. Men jeg er ikke god til å se hvilke farger som passer sammen. En gang satte jeg i gang med å strikke selbuvotter med sennepsgul og rød/burgunder farge. Det var ikke pent. Jeg skjønte fort at votten ville bli både tommel-løs og søsken-løs. Den er i dag fremdeles enebarn.

Etter hvert har jeg funnet ut at farger er fint, om man bare kan begrense seg litt. Når jeg strikker selbuvotter har jeg alltid enten hvit eller sort som farge nr 2. Denne fargelidenskapen min gjør jo at jeg får mye flott og fargerikt restegarn. Så mye hadde jeg liggende tidligere i år at jeg fant ut at jeg ville ha nok til å strikke en hel genser. Og alle fanaplaggene som ble lagt ut på Instagram, fristet meg til å strikke en restegarns kofte med Fanamønster.

Det var fantastisk moro å strikke kofta. Ikke minst var det moro å sette sammen alle fargene, og se at det faktisk gikk å kombinere alt restegarnet jeg hadde liggende, bare de fikk en buffer med hvitt mellom seg. Jeg måtte kjøpe til hvitt garn og blått som jeg strikket Fanarosene med, men bortsett fra det brukte jeg kun restegarn, og fikk slanket haugen ganske bra.

Restegarnet er Mitu og Lima. Knappene er rester fra diverse plagg. Jeg tenkte først at jeg skulle kjøpe knapper, men da jeg fant ut at knappene ville koste mer enn garnet, gikk jeg heller på leit i alle sysakene mine og fant alle bortsett fra en. Den fikk jeg av min svigerinne som jeg også engasjerte i knappejakten.

Jeg mente først at det ikke stod mitt navn på jakka, og lurte lenge på hvem jeg skulle gi den bort til. Nå ser jeg klart at det står mitt navn på den, og jeg har tatt den i bruk 🙂 Jeg er veldig fornøyd med resultatet 🙂

Takk for at du leste blogginnlegget mitt 🙂

SelbuLidenskap

De siste årene har jeg startet høstmåneden med å strikke Selbuvotter. Jeg trodde lenge at Selbuvotten skulle ha 8 blads rosa for å kunne gå under navnet Selbu, men nå har jeg lært at det nødvendigvis ikke er nødvendig. I boka Selbu Strikkeboka, som jeg har bidratt med bilder, har jeg lest at Selbuvotten har fått navnet sitt etter Marit Emstad fra Selbu, som var tidlig ute med å strikke votter med mønster. Disse ble kaldt Selbuvotten. 

I år har jeg strikket votter til familie, venner og eget brukt. Jeg har gått over til å bruke Lima fra Garnstudio. Tidligere har jeg strikket med Mitu. Jeg er veldig fornøyd med Lima, som er en blanding av alpakka og ull, noe som gjør at votten tover seg med bruk, og det ønsker jeg. Da blir de jo etter hvert bare mer og mer slitesterke, og kan kanskje brukes i generasjoner? 🙂

En av døtrene mine har forlagt det votteparet jeg strikket til henne for et par år siden, så hun ville gjerne ha et nytt. Da det var ferdig, ville jo den andre av tvillingene også ha et par. Hun fikk et par jeg strikket sent på 80-tallet, som aldri har passet meg. Det var det første paret Selbuvotter jeg strikket. Jeg strikket det for lite, men har ikke hatt hjerte til å kvitte meg med dem. Så det har ligget ubrukt i mange år. Det jeg er mest imponert over er at dette votteparet har greid å h0lde følge med meg gjennom 4 flyttinger. Fra barndomshjemmet i Ålesund, til 2 studenhybler, videre til min første leilighet da jeg hadde begynt å jobbe, så til samboerleiligheten som jeg delte med han som nå er min kjære mann, og til sist, huset vårt i Bærum. Nå er votteparet endelig tatt i bruk 🙂

Nå er vottestrikken lagt på is en stund. Jeg ser ikke bort ifra at jeg kommer til å strikke et par til før året er omme. Det går jo så kjapt å strikke et par. Og så er det VELDIG morro 🙂

Ha en kreativ helg 🙂

Sen Sommertopp

Det ble ikke mye strikking på meg denne sommeren. Jeg har kun strikket Sommertoppen. Den startet jeg på i midten av juni, og den ble ikke ferdig før etter at sommervarmen hadde gitt seg. Derimot har jeg lest mange bøker i sommer. Jeg synes det er enklere å ta med en bok fremfor garn og pinner i varmen på båttur, badetur, etc. Men da vi dro til Spania i juli, tok jeg med meg strikketøyet for å strikke på flyet. Litt urutinert tok jeg kun med ett nøste inn på flyet på vei ned. Det strikket jeg opp før halve flyturen var unnagjort. Dårlig planlegging, skjønner ikke hva jeg tenkte…

Oppskriften fant jeg i den fantastiske boka til Sidsel Høivik.

Som sagt har jeg lest mer enn jeg har strikket i sommer. Men da jeg på slutten av Spaniaukene skulle begynne på den siste boka jeg hadde tatt med, fant jeg ut at jeg heller skulle strikke litt. Jeg var redd jeg kom til å lese ut den siste boka og dermed ikke hadde noe å lese på, på flyturen hjem. Jeg kunne jo bare strikket i stedet for å lese, tenker du kanskje? Joda, men jeg må ha flere alternativer til tidsfordriv. Kan ikke risikere å kjede meg 🙂

Strengt tatt burde jeg gjort unna denne toppen mye tidligere, og dermed også fått brukt den mye mer. Den tok ikke lang tid å strikke, og fellingen rundt armhulene var så moro og ble så flott at jeg gjerne kunne strikket mer av det. I et ubetenksomt øyeblikk tenkte jeg at jeg skulle strikke flere topper. En i rosa, beige, turkis…. Men etter at jeg nå er ferdig innser jeg at det blir med denne ene. Den har mer detaljer og pirk enn jeg har tålmodighet til. Jeg måtte jo få mamma til å sy på den nederste kanten fordi jeg ikke orket tanken på å gjøre det selv! Det var ikke noe vanskelig, men bare for pirkete for min tålmodighet. Hun måtte jo ta opp syinga en gang fordi hun sydde på for slakt. Det hadde blitt i overkant for meg. Jeg er så glad for at mamma er så tålmodig 🙂

Jeg har brukt toppen et par ganger, og elsker den. Jeg elsker detaljene på den, og den sitter perfekt. Toppen har jeg brukt til bukse og skjørt, på jobb og til fritid.

Nå skal jeg straks gå i gang med en ny jakke. Min svigerinne kom innom tidligere i uka med en stor pose brunt garn som hun vil jeg skal forvandle til en flettejakke. Posen har ligget urørt fordi jeg ville strikke ferdig et par Selbuvotter som jeg begynte på etter at Sommertoppen var ferdig. Vottene strikket jeg ferdig i dag, så da er det bare å gyve løs på fletter igjen. Gleder meg 🙂

Ha en kreativ søndag.  

Flettevest

Jeg er så heldig at jeg har to jenter som ble født på samme dag 🙂 De er ganske like, men allikevel veldig forskjellig. Når det gjelder klær tar den ene gjerne på seg kjole når hun skal i selskap, mens den andre foretrekker bukse. Men flettejakke ville de begge ha!

Da jeg hadde strikket den 2. bolen og hetta, og Silje fikk prøve den på, fant hun ut at hun ikke ville ha armer på jakka! Da hadde jeg allerede strikket nesten ferdig den første. Jeg ble litt overrasket, og lurte på om jeg skulle overtale henne, men lot det være. Egentlig er jeg lat og utålmodig, og siden jeg da slapp å strikke ermer, ville det gå fort å få prosjektet ferdig, slik at jeg kunne begynne på noe nytt 🙂 Med fine kantmasker synes jeg ikke det er nødvendig å strikke på kant rundt armhulene. Og skulle hun finne på at hun vil ha armer etter hvert, blir det enkelt å sette de på.

Så spretter de rundt, disse 2, med ganske like plagg. Og jeg har veldig lyst på en selv. Men er usikker på om jeg har motivasjon til å gå i gang med en til. Tiden vil vise 🙂

Ha en strålende 1. mai!

 

Flettejakke

Sofie spurte meg en gang før jul om jeg ikke kunne strikke en jakke til henne. Da var jeg midt oppi en del andre prosjekt, så jeg svarte at jeg kunne fikse en jakke til henne, men at det ikke ville bli med en gang. Tilfeldighetene gjorde at jeg allerede hadde funnet både oppskrift og kjøpt garn til en flettejakke til meg selv, så da jeg viste henne bildet av jakken i MbyM nr 4/13 jublet hun. DEN jakke ville hun ha 🙂

Og jakke har hun fått 🙂

Men da søstra fant ut at jeg holdt på å strikke jakke til Sofie, la selvsagt også hun inn en bestilling. Jeg svarte Silje som jeg hadde svart Sofie noen måneder tidligere; jeg skal fikse jakke, men det blir ikke med en gang. Hun lurte da på hvor mye annet jeg skulle strikke før jeg kunne bli ferdig med hennes 🙂

Utgangspunktet for jakka var altså en oppskrift i MbyM. Jeg måtte endre litt på maskeantallet for å få den til å passe til småjenta. I tillegg droppet jeg plissekant nederst på jakka og på ermene, OG jeg strikket på en hette.

Jakka er strikket med Nepal, så da blir den ikke altfor dyr heller 🙂 Og det kan jo en Sunnmøring like 🙂 Jeg strikket med pinne 4,5. Denne gangen noterte jeg flittig mens jeg strikket, så det blir en enkle sak å strikke til nr 2, som egentlig er nr 1. Men nok om det 🙂 Jeg måtte avvike ganske mye fra den opprinnelige oppskriften, og da er det greit å slippe å gå opp igjen løypa på nytt 🙂

Mens jeg har strikket på Sofies jakke har jeg strikket litt annet smått. Så nå er jeg egentlig klar for å gå i gang med flettejakke nr 2.  Får se om jeg får kjøpt inn garn i morgen. Egentlig liker jeg dårlig å strikke 2 like plagg, men det skjer så mye hele tiden på denne jakka, så det blir bare moro 🙂 Denne jakka ble så flott, at jeg må nok strikke en til meg selv også 🙂

Ha en kreativ kveld!

Ekspedisjonslua

For ca 2 uker siden fortalte en venninne meg at hun skal kite over Grønland i slutten av april, og at hun hadde så lyst på en lue med ekspedisjonsnavnet på. Og om jeg kanskje kunne strikke en slik lue, fordi hun synes jeg er så flink til å strikke 🙂 Flink til å smigre, hun. Hun vet hvordan hun skal få det som hun vil 🙂

Hun sendte meg logoen, og jeg tente med en gang. Jeg fant raskt frem rute ark og begynte å plotte mønsteret. Og strikket en prøvelapp.

I hodet begynte lua og ta form, men jeg lurte litt på hvordan jeg skulle løse selve mønsterstrikkingen. Det er ikke helt enkelt å strikke mønster rundt på en lua, som kun skal være på en del av lua, i 2 farger. Ikke visste jeg hvor stor Anette ønsket at logoen skulle være, men jeg skjønte da jeg strikket prøvelappen at det var vanskelig å få den noe særlig mindre for at ikke bokstavene skulle bli for spinkle. Jeg hadde mange spørsmål og mange forslag, som jeg tok med da jeg møtte Anette noen dager senere for å finne garn og farge. Hun nikket og var enig i alle forslag jeg kom med, full kunstnerisk frihet, men andre ord, men da vi gikk hver til vårt, hadde jeg ikke funnet løsningen på hvordan jeg skulle løse logomønsterstrikken.

Vi valgte å strikke lua med Nepal. Et garn jeg har brukt til stort sett alle luene jeg har strikket i det siste. Nepal er en blanding av ull og alpakka, og er deilig mykt og ikke minst blir luene varme. Og varm må jo en lue være som skal brukes over Grønland 🙂

Jeg ønsket å strikke det meste av lua i rillestrikk som da skal forestille snøen de skal kite over.  Da jeg hadde strikket noen omganger slo det meg at snøen ikke er jevn, så jeg la inn noen rettmasker for at snøen skulle få litt struktur. Det fungerte godt. Partiet med logo valgte jeg å strikke i glattstrikk, men så var det selve logoen da. Jeg forsøkte å strikke rundt og dra med meg garnet rundt , men det fungerte veldig dårlig. Så jeg endte opp med å sy på logoen men maskesting. Det har jeg aldri gjort før, men det fungerte kjempebra, og gjør at logoen står litt ut, noe som slett ikke gjør noen ting 🙂

Da jeg broderte på de gråe skiene trakk jeg de over i “snø” partiet. Jeg var veldig fornøyd med dette utrykket.

Avslutningen på lua så jeg tidlig for meg firkantet og litt hengende. Men jeg fikk det ikke til slik jeg hadde sett det for meg. Derfor felte og snurpet jeg sammen. Dette gjør lua mer feminin enn den løsningen jeg opprinnelig hadde sett for meg, og det er jo også greit 🙂

Og så var det avslutningen, da. Den berømte prikken over i’en. Hvilken prikk/dusk skulle vi velge? Jeg prøvde meg frem med noen pelsdusker jeg hadde liggende.

Men synes ikke uttrykket var helt riktig. Sendte bilder til Anette, og hun mente kanskje den beige dusken…. Men så hadde det seg slik at jeg i mellomtiden strikken en annen lue på bestilling, der dusken skulle være blå, trodde hun som skulle ha lua, men hun var ikke helt sikker. Så hun lånte alle duskene jeg hadde liggende, så da Anette plutselig skulle på tur over Hardangervidda og da gjerne med den nye lua på, hadde jeg ikke noen av de duskene som var aktuelle. Derfor lagde jeg fort en tradisjonell dusk av Nepalen. Det viste seg, synes jeg, at den dusken var finest på lua. For sikkerhets skyld satte jeg på trykknapp på dusken, slik at Anette når som helst kan ombestemme seg og få på en pelsdusk 🙂

På onsdag dro Anette av gårde til Hardangervidda, med ny lue. Både hun og ikke minst jeg var veldig fornøyd med resultatet. Det er så kjekt å gi ifra seg noe når begge liker resultatet. Jeg har virkelig kost meg med dette prosjektet. Det var deilig å se hvordan man kan få til noe unikt innenfor noen rammer som logoen gir, og samtidig få bruke litt kunstnerisk frihet. Dette var moro! 🙂

Nå i kveld fikk jeg vite at hun var kommet seg over vidda, og lua har sittet på hele turen. Prøveturen er bestått, med andre ord 🙂 Dere kan følge henne på Facebook.

Når senebetennelsen er borte(fikk jeg da jeg måkte hyttetaket forrige helg) skal jeg strikke herrelua til Tommy, som skal kite over Grønland sammen med Anette. Han får natt-versjonen av lua. Jeg gleder meg 🙂

Ha en kreativ kveld.

Jaquardmønstret genser

Jeg tror jeg har strikket det siste plagget til meg selv på en stund. Det slo meg da jeg var ferdig med denne genseren, at jeg virkelig ikke trenger flere strikkeplagg. Det er grenser for hvor mange man kan ha på, og fylle klesskapene med. Så nå har jeg begynt på en jakke til en av mine døtre. Hun er flink til å bruke det jeg strikker til henne, og hun har fremdeles litt plass i skapet sitt 🙂

Oppskriften til denne genseren fant jeg i blad nr 4/2013 av MbyM. Det jeg falt for var vel egentlig fargekombinasjonen og at jeg kan bruke denne genseren til det gråe skinnskjørtet jeg sydde i fjor.

Jeg strikket genseren i Mitu. Jeg har brukt Mitu til vottestrikking, så jeg kjenner garnet godt. Og, ikke minst, har dette garnet den samme tykkelsen som garnet i oppskriften. Dermed slapp jeg å begynne og regne på maskeantall 🙂 Jeg liker ikke at ting blir for komplisert.

Jeg fikk endelig det sparket bak jeg trengte for å begynne med loopknitting, da jeg skulle strikke ermene. Jeg drøyde med å begynne på ermene fordi jeg fryktet det kjente, og utsatte det ukjente. Kjedelig å strikke ermer! Jeg har lenge tenkt på at jeg må ta i bruk denne nye teknikken, (magic) loopknit  men så er jeg ganske konservativ av meg, og liker ikke at effektiviteten skal revolusjonere alle områder. Aller minst strikking, som er så kjent og kjært for meg. Og som jeg mener må ta den tid det tar. Men det er jo moro at det skjer utviklinger på dette området også, da 🙂

Loopknit var mye enklere enn jeg hadde fryktet, og noe jeg skulle begynt med for lenge siden. Noen spurte meg om det går mye fortere sammenlignet med den tradisjonelle strømpepinne måten. Fortere vet jeg ikke om det går, man må jo uansett strikke alle maskene. Men det jeg liker med loopknit er at det jo er lettere å øke samtidig på begge ermene, og at jeg ikke trenger å telle omganger på den første arma, når jeg skal strikke den andre arma.

Jeg strikket begge ermene samtidig til jeg var godt inne i det sorte mønsteret. Da måtte jeg kapitulere. Jeg holdt på å bli gal av de 4 trådene som hele tiden surret og tvinnet seg inn i hverandre. Det finnes helt sikkert en teknikk for å unngå dette, men jeg gikk over til å strikke en arm om gangen.

Jeg elsker raglanfelling, men har aldri strikket mønster i denne fellingen. Det skal godt gjøres at mønsteret passer i fellingene, noe det selvsagt ikke gjorde, men det gjør jo ingenting. I oppskriften stod det at ermene og bolen skulle strikkes hver for seg, men jeg valgte å strikke ermer og bol sammen i raglanfellingen. Det er da måte på hvor vanskelig man skal gjøre det for seg selv! Poenget med raglan er jo at man da slipper å montere. Hvorfor i alle dager skal man strikke raglan om man strikker alle delene for seg, og må montere ermene på bolen etterpå allikevel? Jeg lurer på om jeg kanskje ikke har skjønt oppskriften 🙂

Det gikk litt fort på slutten, og før jeg fikk sukk for meg hadde jeg strikket halsen og felt av. Etter at jeg hadde sett på genseren hengende på dukka i en dag, fant jeg ut at jeg måtte rekke opp halsen, og godt nedover, for å få halsen litt videre slik at jeg får en skjorte med krage under, og at skjorta blir visende. Det endte opp med at jeg måtte rekke opp mer enn en gang fordi jeg ikke rekte opp langt nok den første gangen. Typisk: If it works, don’t fix it. Men jeg er glad jeg gjorde det allikevel 🙂

Det er godt med det som er unnagjort, og det er denne genseren. Tykk og god er den, en typisk vintergenser. Den var nesten litt i varmeste laget nå som kuldegradene har forsvunnet her hvor jeg bor, men den blir deilig til våren når den tykka jakka er pakket bort. Jeg har hittil brukt den til sorte bukser, men må nok prøve den ut med skinnskjørtet snart 🙂 Foreløpig henger dette paret på dukka i stua 🙂

Ha en kreativ kveld!

Julestrikken

I motsetning til alle andre ganger når vi drar til fjells, hadde jeg kun med meg ett strikkeprosjekt da vi dro oppover for å feire jula. Årsaken til det var at vi hadde med så mye annet, at jeg ikke torde ta med mer en høyst nødvendig. Både bilen og tilhengeren var full av mat for hele jula, julegaver, julepynt, krumkakejern, pepperkakeformer, kjevler, finklær for alle, skiutstyr, bla, bla bla. Vi hadde med oss nok, for å si det slik 🙂

Planen min var at om jeg ble ferdig med prosjektet, kunne jeg bare lese litt bøker. Det må da kunne gå an å gjøre noen annet enn å bare strikke! 🙂

Jeg koste meg med kjolestrikkingen helt frem til sent på nyttårsaften. Da tok tråden slutt. Og før det hadde jeg forsøkt å tyne det jeg hadde av tråd, ved å velge forskjellig farge på ermene, som egentlig skulle være ensfarget blå. Men uansett hvilke krumspring jeg hadde gjort, var og ble ett det nøste blått for lite. Det fikk jeg ikke kjøpt før i går.

Selve kjolen er mitt eget design. Jeg har strikket 2 lignende kjoler, der jeg har mønster på skjørtet og ensfarget overdel. De er jeg veldig fornøyd med, og bruker masse. Så fornøyd at jeg ønsket og strikke en kjole til, men kunne finne noe mønster som passet på skjørtet. Så en dag da jeg bladde i gamle oppskrifter kom jeg over dette, som egentlig er designet for genser og poncho av Arne og Carlo. Alt dette er en stund siden. Jeg måtte bare strikket noen luer, votter, genserene først 🙂 Men da jula nærmet seg fant jeg ut at dette kunne være et bra juleprosjekt 🙂

De enkle flettene på overpartiet fant jeg i boken til Sidsel Høivik. Det var moro å strikke og gjør mye ut av seg. Kjolen er strikket med Falk.

Valg av farge rundt halsen ble en liten nøtt. Siden jeg hadde forskjellige farger på ermene, lurte jeg en stund på hvordan jeg skulle avslutte. Jeg spurte de av dere som følger meg på Instagram om råd, og fikk nesten enstemmig tilbake at jeg skulle avslutte med hvitt. Da jeg hadde strikket 4 rader hvitt, lot jeg kjolen henge på modellen over natta, uten å felle av. Jeg syntes det var noe som manglet, og det gjorde det. I dag morges da jeg stod og så på kjolen skjønte jeg at jeg selvfølgelig måtte avslutte med en rad rødt 🙂 Noen ganger er det greit å bruke litt tid, men som regel raser jeg av gårde. Har litt for liten tid til å tenke over detaljene 🙂

Festing av tråder gikk raskt. Etter at jeg lærte meg å spleise tråder, gjør jeg det når jeg strikker ensfarget, og sparer mye trådfesting. Tror ikke det er så heldig å spleise tråden når man strikker mønster. Kjolen er dampet og ferdig til bruk. Jeg tror jeg skal ha den på i morgen på jobb 🙂

Ha en fin søndag kveld!

Lidenskap eller galskap?

Jeg har tidligere forholdt meg til strikkingen min som en lidenskap, men når det gjelder lueprosjektene mine begynner jeg å lurer på om det ikke er gått over til galskap. Det må da være grense for hvor mange luer vi trenger, jentene mine og jeg! Ja, for de er i vår besittelse flesteparten av luene ender. Strengt tatt trenger vi kanskje 2 luer hver. En til daglig bruk og en i reserve når favorittlua er til vask. Men jentene mine er kjappe med å snappe luer som er ferdige, med mindre jeg hardnakket proklamerer at jeg skal ha lua selv. Da sier det seg selv at vi ender opp med altfor mange. Jeg har 9 luer , jentene har 4-5 hver, og min sønn fikk seg til slutt en lue også 🙂

Men det er så innmari morsomt å strikke luer. Det går så fort. Man kan lett strikke en lue på en kveld. Garnet er ganske tykt, og pinnene like så. Jeg strikker disse luene med Lima eller Peru fra Garnstudio, på pinne 4. Det er moro å eksperimentere med forskjellige teknikker og forskjellige tråder, paljetter, pynt. Og så er det så mange flotte dusker å få tak i også! De kjøper jeg på Strikkeriet.

Her er noen av de jeg har strikket de siste månedene. Den gråe som er “pimpet” opp med diamanter er min favoritt for tiden. Den grønne skal jentene gi bort i julegave 🙂

Med luegalskapen følger det også en restegarnsgalskap. For hver lue jeg har strikket, har jeg sittet igjen med noen meter restegarn. Det er vanskelig å strikke slik at alt garnet går med, dessverre. Med restegarnet fra luestrikkingen har jeg strikket meg et fargerikt, langt og varmt skjerf. Jeg begynte på det i fjor, og strikket det ferdig for noen uker siden. Da var mamma på besøk, og hun festet alle trådene 🙂

Den siste lua jeg har strikket er en rulle/baggy lue, med SYKT tynn alpakka. Sammenlignet med det garnet jeg har strikket de andre luene med, var dette garnet omtrent like tynt som sytråd, og ikke moro å strikke med. En stor tålmodighetsprøve, for å si det sånn. Den ble litt for vid, og det ante meg mens jeg strikket. Men jeg valgte å strikke med “lukkede øyne”, og late som jeg ikke visste at den kom til å bli for stor. Hadde jeg rekt den opp, hadde garnet bare blitt liggende. Jeg strikker ikke en slik lue en gang til, nei!

Etter at jeg vasket lua en gang, ble den nesten perfekt 🙂 Jeg kan i hvert fall bruke den. Dette blir den siste lua jeg strikker i år. Jeg slutter mens leken er god 🙂

Nå venter et nytt kjoleprosjekt. Men det er vanskelig å få tid til strikking nå i førjulstria. Gaver skal handles og pakkes, julekort skal skrives og sendes, kaker skal bakes og spises 🙂

Ha en fin kveld 🙂