Lidenskap eller galskap?

Jeg har tidligere forholdt meg til strikkingen min som en lidenskap, men når det gjelder lueprosjektene mine begynner jeg å lurer på om det ikke er gått over til galskap. Det må da være grense for hvor mange luer vi trenger, jentene mine og jeg! Ja, for de er i vår besittelse flesteparten av luene ender. Strengt tatt trenger vi kanskje 2 luer hver. En til daglig bruk og en i reserve når favorittlua er til vask. Men jentene mine er kjappe med å snappe luer som er ferdige, med mindre jeg hardnakket proklamerer at jeg skal ha lua selv. Da sier det seg selv at vi ender opp med altfor mange. Jeg har 9 luer , jentene har 4-5 hver, og min sønn fikk seg til slutt en lue også 🙂

Men det er så innmari morsomt å strikke luer. Det går så fort. Man kan lett strikke en lue på en kveld. Garnet er ganske tykt, og pinnene like så. Jeg strikker disse luene med Lima eller Peru fra Garnstudio, på pinne 4. Det er moro å eksperimentere med forskjellige teknikker og forskjellige tråder, paljetter, pynt. Og så er det så mange flotte dusker å få tak i også! De kjøper jeg på Strikkeriet.

Her er noen av de jeg har strikket de siste månedene. Den gråe som er “pimpet” opp med diamanter er min favoritt for tiden. Den grønne skal jentene gi bort i julegave 🙂

Med luegalskapen følger det også en restegarnsgalskap. For hver lue jeg har strikket, har jeg sittet igjen med noen meter restegarn. Det er vanskelig å strikke slik at alt garnet går med, dessverre. Med restegarnet fra luestrikkingen har jeg strikket meg et fargerikt, langt og varmt skjerf. Jeg begynte på det i fjor, og strikket det ferdig for noen uker siden. Da var mamma på besøk, og hun festet alle trådene 🙂

Den siste lua jeg har strikket er en rulle/baggy lue, med SYKT tynn alpakka. Sammenlignet med det garnet jeg har strikket de andre luene med, var dette garnet omtrent like tynt som sytråd, og ikke moro å strikke med. En stor tålmodighetsprøve, for å si det sånn. Den ble litt for vid, og det ante meg mens jeg strikket. Men jeg valgte å strikke med “lukkede øyne”, og late som jeg ikke visste at den kom til å bli for stor. Hadde jeg rekt den opp, hadde garnet bare blitt liggende. Jeg strikker ikke en slik lue en gang til, nei!

Etter at jeg vasket lua en gang, ble den nesten perfekt 🙂 Jeg kan i hvert fall bruke den. Dette blir den siste lua jeg strikker i år. Jeg slutter mens leken er god 🙂

Nå venter et nytt kjoleprosjekt. Men det er vanskelig å få tid til strikking nå i førjulstria. Gaver skal handles og pakkes, julekort skal skrives og sendes, kaker skal bakes og spises 🙂

Ha en fin kveld 🙂