Fargefesten har bare så vidt begynt!

Jeg håper dere har hatt en fantastisk helg! Det har jeg 🙂 Hele familien har vært på hytta på Norefjell, og vi har både stått på nedoverski og gått på bortover ski 🙂

Det er lenge siden jeg har vært så fornøyd med å bli ferdig med et prosjekt! Liljejakka strikket etter et mønster i KK fra uke 34 1995 er sluttført. Om jeg definerer startdatoen på dette prosjektet uke 34 1995, har det altså tatt meg 17 år og 23 uker å bli ferdig. Og jeg som trodde jeg var rask!

I helga har jeg kost meg med å montere denne herligheten på hytta vår på fjellet. Inne i mellom alle skiaktivitetene og basingen i herlig snø, var det herlig å jobbe med denne fargerike jakka foran peisen.

Liljejakka er strikket med rød PT5 i bunnfarge, rosa og lilla i Baby Merino fra Drops på liljemønsteret, grønnfarger i Pt5 og sennepsgul aner jeg ikke hvilket garn er. Fant det i restekurven, og husker ikke hvor jeg brukte det sist. Jeg ble faktisk litt overrasket da jeg fant dette nøstet! Jeg er ganske konservativ i fargevalgene. I hvert fall har jeg pleid å være det, og anser ikke sennepsgul som en av «mine» farger. Men synes den passet flott på denne fargeeksplosjonen av en jakke. Den mørke grønne fant jeg også i restekurven. Den brukte jeg i en julekule i 2011.

Jeg har som vanlig tillatt meg kunstnerisk frihet ifht. den originale oppskriften til KK.

For å ikke sitte igjen med for mye restegarn strikket jeg liljemønsteret på ermene litt etter mitt eget hode. Jeg synes det gjorde seg bedre med samme farge på mønsteret øverst både på ermene og bolen. Dette valget gjorde at jeg kun satt igjen med restegarn av den lyseste rosafargen.

Det som blir en liten utfordring nå er hvilke klær skal jeg bruke jakka til? Jeg som for det meste går i jordfarger eller blått, er litt usikker på hva jeg kan bruke jakka til. Jeg har vært inne på tanken å sy en hvit kjole som jeg kan bruke til. Men aller mest lyst har jeg å strikke en knall oransj kjole! Det hadde blitt fargefest det! Eller kanskje litt mye av det gode 🙂

Etter å ha sittet med så mye farger over så lang tid, har sinnet mitt blitt mer åpen for farger. Jeg har lyst til å bruke mere farger i fremtidige prosjekter. Og det satt langt inne. Etter å ha strikket «hundre millioner» luer, i fargene beige, grått, sort, er overgangen til slike skarpe farger veldig stor. Men det har absolutt gjort godt. Neste prosjekt nå er en Marius-tunika til en av jentene mine, der bunnfargen er oransje, og mønster i hvitt og cerise. Jeg ser den for meg, og gleder meg til å ta fatt på oppgaven 🙂

Ha en stålende søndag!