“Intet er nytt under solen”, sang Åse Kleveland i 1966. Og i bibelen står det videre; “det som var, skal alltid være, og det som skjedde, skal atter skje”. Sånn er det med Mariusen også. Den skal være slik den var ment å være opprinnelig. Vi strikker mønsteret om igjen og om igjen, på kjoler, bukser, gensere, luer, puter, tennbrikkeesker… På alt som kan strikkes finnes Mariusen. “Alle” som kan strikke har strikket Marius ila. det siste året. Det er vel ikke noe mønster som er så populært som Marius-mønsteret, eller?
Nei, det er ikke så mye som er nytt under solen, ei heller på denne Marius-kjolen jeg har strikket nå på bestilling til Therese. Det eneste jeg kan skilte med er at størrelsen(bredden, lengden er lik) ikke er den samme som på min Marius tunika. Therese er fantastisk “petite”, i motsetning til meg. Samtidig har hun en helt fantastisk timeglass fasong. Timeglasset bød faktisk på litt utfordringer, og som var årsaken til at jeg måtte rekke opp et par ganger. For å felle inn nok masker fra hoftene, slik at kjolen blir sittende tett til bysten, måtte jeg felle 12 masker midt bak og 6 foran, i tillegg til at fellingen i siden var ganske hefting på de få centimeterene jeg hadde til rådighet fra hofte til midje.
Siden jeg ikke kan skilte med så mye nytt på dette plagget, tenkte jeg at jeg skulle beskrive litt mer i detalj hvordan jeg har strikket den. Det er noen av dere som har spurt meg om detaljer, så det er kanskje flere som lurer 🙂
Jeg la opp 486 m på pinne 3,5 med Sterk fra Du Store Alpakka. Jeg brukte i alt 7 nøster blått og litt hvitt og rødt. Etter at plissekanten var strikket satt jeg igjen med halvparten av maskeantallet jeg startet med. Videre strikket jeg oppover og felte 2 masker i hver side ca hver 8-10 omgang. Når arbeidet målte 46 cm hadde jeg igjen ca 180 masker. Pass på at dere prøver den på dere under veis mens dere strikker, eller sammenligner med et annet plagg dere har som har omtrent samme form. Når jeg begynte på mønsteret, strikket jeg en ekstra omgang med rødt, altså 4 mot 3, som det står i oppskriften, for å lage et godt skille, eller et belte, som noen av dere har kommentert 🙂
Jeg har sett meg irritert på hakket som oppstår der jeg starter med nye farge, som det blir når man strikker striper. Dette er veldig godt synlig på det røde beltet. På denne tunikane brukte jeg tipset fra Pickles for å unngå dette. På denne måten blir overgangen mye penere 🙂 Bildet under er fra min Marius, der jeg ikke brukte Pickles’ teknikk.
Videre strikket jeg mønsteret slik det skal være, men opp-ned selvsagt. Jeg valgte å strikke frem og tilbake til ermhulene og halsen, for å slippe å klippe og sy i arbeidet. Jeg blir aldri komfortabel med å klippe i et strikketøy, selv om det er en nødvendighet noen ganger…
Rundt ermene og halsen har jeg strikket en “hullkant”. Det gjør jeg ved å strikke 2 masker sammen og et kast. Dette gjentar jeg hele veien rundt. På neste omgang strikker jeg selvsagt kastet, ellers sitter du igjen med halvparten av maskeantallet, og det vil du ikke! 🙂 Etter de 2 omgangene med hullkanten strikker jeg 5 omganger rett, som jeg syr inntil som et belegg.
Jeg har fått og får så mye positiv tilbakemelding for denne Mariusen. For å si det sånn; har du dager da du føler deg tufs og i ett med omgivelsene, og savner litt oppmerksomhet fra både fremmede og kjente, hjelper det å ta på seg et slikt Marius-plagg. Du får positive kommentarer fra uventede hold 🙂 Og det som er ganske festlig er at det ikke er så mange som legger merke til at mønsteret er opp-ned. De blir ganske forfjamset når jeg gjør dem oppmerksom på det 🙂
Ha en fin dag!
Takk til mamma som festet en del av trådene mens hun var på besøk 🙂
Strikkelidenskap 
