Space Invaders

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke en Space Invader genser. Jeg hadde til og med en kollega på jobb som hadde veldig lyst på en, og ville at jeg skulle strikke en til han. Men når det kom til stykket, feiget han ut. Han var redd han var for gammel til å gå med slike figurer på brystet. Han er over 40.

Da jeg innså at muligheten for å strikke dette mønsteret til han seilte av gårde uten at jeg kunne gjøre noe med det, (vanskelig å få overtalt han til å innse at man er så ung som man bare vil, og drit i hva andre synes bare du er fornøyd selv) fant jeg ut at jeg jo kunne strikke denne genseren til min sønn. Han er 12, og har vel knapt sett en space invader i live, så for gammel er han i hvertfall ikke. Heller for ung, om det er lov å si 🙂

Jeg lurte lenge på hvilke farger jeg skulle velge, og mens jeg funderte på det, strikket jeg mye annet. Jeg tenkte lenge på svart, hvitt og grått, men siden jeg strikket en Setesdalskofte i disse fargene for noen år tilbake, tenkte jeg det var greit med noen andre farger.

Så bare en dag slo det meg da jeg var i garnbutikken at jeg skulle strikke den blå, hvit og rød. Nei, ikke mørk blå som den orginale Mariusgenseren, men knall blå. Etter hvert som jeg strikket byttet jeg ut rødfargen med en grå jeg hadde liggende. Og slik ble genseren.

Det var noe veldig kjent med denne blåfargen, og det var jo ikke så rart, for jeg har jo strikket en hel kjole med samme farge.

Jeg er veldig fornøyd med fargevalget og genseren, og det er min sønn også. Mamma monterte den. Hun måtte jo ha noe å gjøre mens huset var tomt hele dagen, og bikkja bare lå og sov. Og jeg er ikke lei meg for at hun var arbeidsløs 🙂 Montering er fryktelig kjedelig! Det er også årsaken til at genseren har ligget ferdig strikket i flere uker i strikkekista. Mon tro hvor lenge den hadde blitt liggende hadde ikke mamma kommet på besøk 🙂 Med dette innser jeg jo at jeg må holde meg unna prosjekter som medfører sying og klipping i strikkingen. Det prioriterer jeg slett ikke. Det blir nok bare raglanfelling og rundsal på genserene fremover. Da kan jeg jo ta på meg plagget med en gang jeg har strikket siste maska! Om man ser bort i fra trådene som bør festes, for de må da ikke festes med en gang?! De kan man jo ta senere en gang 🙂

For å si det slik har jeg mange plagg med mye ufestede tråder. Jeg har til og med gitt bort en kofte til jul med alle trådene ufestet! Jeg hadde helt glemt det. Dette er riktignok MANGE år siden, ikke sant Berit 🙂 Men da hun lurte på om jakka skulle være slik, måtte jeg jo innrømme at det skulle den jo ikke, og jeg festet trådene promte. På mine egen plagg bare gjemmer jeg dem når de skriker etter å bli festet 🙂

Ha en strålende helg!