Skomakerens barn

Det er med mine barn som med skomakerens; De får nesten ingenting av det jeg lager. Går for lut og kaldt vatn 🙂 Jentene spør meg hver gang jeg begynner et nytt prosjekt, eller jeg har laget noe ferdig: Er den til meg? Veldig ofte får de svaret: “Nei, desverre”. Så jeg har hatt litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har laget noe til dem.

Nå har jeg laget et par øredobber til dem. Jeg spurte om de ville være med å ta ut perlene, og det ville de. Men da jeg skulle dra ville de heller være sammen med en venninne. “Vi liker alt du lager, vi mamma, så bare finn noen fine perler, du”, sa de da jeg dro. Jeg blir faktiskt like overrasket hver gang hvor entusiastiske de er over det jeg lager. Veldig flinke til å motivere, er de 🙂 De elsket øredobbene 🙂

Så fant jeg ut i går at jeg ville lage en sommerkjole til dem av dette stoffet som jeg har farget. Jeg begynte på en topp som Sofie tok ut fargen til, som hun mente passet til dette grønne stoffet.

Nå i dag da jeg la stoffet sammen med strikkingen, så jeg at dette ikke passet helt. Så da dro jeg til Panduro og kjøpte nytt stoff. Og et garnnøste til kjole til Silje. Disse kjolene blir ikke helt det gjenvinningsprosjektet jeg hadde tenkt meg, men det får så være.

Det jeg altså skal gjøre er å lage en topp som er den samme som er øverst på Gullkjolen og Vårkjolen. Og så syr jeg et skjørt som jeg fester til toppen. Jeg er ikke noen syerske, men dette tror jeg at jeg skal få til. Jeg har ihvertfall fått det til i hodet mitt 🙂

Den sorte fletteremsa som jeg skrev om sist, er blitt vesentlig lengre, men akkurat nå er det mye mer fristende å lage noe i sommerlige farger. Jeg tenker litt på mamma som så hardnakket holdt på at jeg måtte gjøre ferdig ett prosjekt før jeg startet på et nytt, da jeg var som mest kreativ i oppveksten. Heldigvis er jeg min egen herre nå og gjør som jeg selv vil. Men egentlig er jeg litt enig med henne 🙂

Ha en fin kveld!