I det siste MbyM-bladet fant jeg oppskrift på et skjørt som jeg likte så godt at jeg nå har strikket det.
Det eneste som er litt dumt er at jeg nå har gitt det bort! Jeg ga det bort fordi det ble for langt. Jeg “måtte” nemlig strikke på en plissèkant nederst, og da ble det altså for langt for meg. Jeg diskuterte litt frem og tilbake med meg selv og min mamma, som var på besøk i forrige uke, om jeg skulle rekke opp linningen og litt til, for å strikke det kortere, men i mitt hode er jeg ferdig med dette prosjektet. Jeg tenkte etter om jeg kjenner noen som er høyere enn mine 173 cm, og det gjør jeg. Min nye kollega, Gaby, er 180! Og skjørtet passet perfekt til henne 🙂
Om du skulle gå i gang med å strikke dette skjørtet, så vær oppmerksom på at det er en feil i mønsteret helt i starten på bladene. Jeg strikket skjørtet med Smart-garn, og strikket det på vrangsiden helt ned til bladene begynte, for å slippe å strikke så mange vrangmasker 🙂
Det var en som tipset meg om at dette bladmønsteret er 200 år gammelt! Det er jo ganske imponerende, spør du meg 🙂 Det jeg falt for var stilen på hele antrekket; strømpene, skoene, og pelscapen. Det minner meg om klesstilen på 30-tallet.
Som dere ser av bildet er jo skjørtet langt i utgangspunktet, så jeg burde skjønt bedre og ikke absolutt insistere på plissekanten. Men gjort er gjort, og prosjektet fikk da en god slutt ved at jeg fikk gitt det bort. Det er ingenting som gleder meg mer enn å få gitt bort strikkeplagg som jeg ser blir brukt 🙂
Ha en strålende lørdag!
Hei!
Imponerende!!
Så heldig din kollega er, du er jammen meg snill!!
Jeg strikker Selbuvotter, julegaveprosjekter.
Med ønske om en trivelig adventshelg fra Rigmor
Lekkert skjørt! Jeg likte også kanten nederst. Så godt prosjektet ble til glede for kollegaen din. Så heldig, sier jeg,og så snill du er! Men det er noe som heter at det er saligere å gi enn å få.
Ha en fin lørdagskveld!
Klem
Tusen takk, Ingunn. Den største gleda man kan ha, er å gjera andre gla, var det visst noen som sa en gang. Fortsatt fin helg ønskes deg 🙂
Det var et veldig pent skjørt, jeg er helt enig! Du får strikke et nytt til deg selv, i passe lengde. 🙂
Hei Hilde. Tusen takk for hyggelig kommentar:) Jeg er litt sånn : Been there, done that. Det er som regel utfordringene jeg søker, og når jeg er ferdig er det ikke så nøye om det er jeg som skal bruke resultatet. Tror ikke jeg strikker et nytt som passer meg 🙂