Vottefella!

Jeg har virkelig havnet i vottefella. Og har store problemer med å komme meg ut igjen av den. Jeg gikk frivilling inn i fella tidligere i år. Jeg trengte noen små og raske prosjekt. Orket ikke en kjole eller genser. Det skulle gå raskt unna, og tenkte det er kjekt å strikke votter.

I sommer var det deilig å slippe dra på den tunge bundingen, og i stedet kunne trekke frem 5 pinner og et lite prosjekt over alt hvor jeg var. Men nå ser det ut til at jeg sitter så godt fast i vottefella at jeg ikke kommer ut igjen 🙂

Jeg har hatt et jakkeprosjekt gående en stund nå, men progresjonen blir stadig avbrutt av nye votteprosjekt. Først bare “måtte” jeg strikke disse Selbu fingervantene.

Det var veldig moro 🙂 Men da de var ferdig, måtte jeg jo bare strikke lue til. Okei, da. Lue var ikke akkurat et votteprosjekt , men det gjorde jo at jakkeprosjektet ble satt på pause.

Så gikk det noen dager da jeg fikk satt fokus på jakka igjen. Rakk nesten å strikke ferdig en arm. Men så plutselig ramlet det inn et votteoppdrag igjen, og jeg greide jo ikke å si nei. Det er jo så fantastisk moro å strikke votter! Bestillingen er unnagjort, og jeg har tatt frem igjen jakkeprosjektet, men tar meg selv i og stadig tenke på hvilke farger jeg skal strikke de neste vottene i. Brune, blå…? Skal jeg strikke Selbu- eller Valdresmønster…? Men så tenker mitt mer fornuftige jeg at det er jo veldig begrenset hvor mange luer og votter jeg trenger, da. Og det stoppet meg i å kjøpe mer garn til votter i dag. Mamma sa alltid da jeg var “liten” og bodde hjemme at jeg måtte gjøre ferdig ett prosjekt før jeg kunne starte på et nytt… Jeg er egentlig enig med henne, men….

Nå er det fullt fokus på jakka. Jeg strikker med alpakka og baby merino fra Drops. Samme garnkombinasjon som den grønne flettejakka jeg strikket tidligere i år. Den har jeg brukt SÅ mye. Den er fantastisk deilig og myk, og sitter slik den skal, i tillegg til at jeg bare blir i så godt humør av den flotte grønnfargen.

Da jeg startet på denne jakka tenkte jeg at fargekombinasjonen så ut som et sokkegarn. Av og til er det en skam å snu, og det var det denne gangen. Så jeg gikk i gang, litt halvhjertet, må jeg innrømme. Det er godt mulig at min manglende entusiasme for dette prosjektet gjør meg et lett bytte for vottefella. Jeg ser ikke bort i fra at jeg havner i fella igjen før jeg får ferdigstilt dette prosjektet, uansett hva mitt bedre-jeg og mamma mener 🙂

Ha en fin dag!