Små vinterprosjekt

En dag i sommer sa min sønn til meg: Mamma, kan du ikke strikke en lue til meg? Jeg trodde nesten ikke hva jeg hørte. JEG, strikke lue til han??? Jeg har strikket lue til min sønn ên gang, og den har han aldri brukt. Han påstod at den klødde. Så å strikke lue til han, har vært helt fjernt for meg. Han fant noen bilder på nettet som skulle gi meg en ide om hva han ønsket seg, og bildene han fant frem var “rasta”luer, på personer som fylte luene sine med rastahår. Jeg fortalte han at han aldri ville kunne fylle en lue slik disse langhårete rastagutta gjør, men en lang lue kunne jeg jo strikke.

Jeg startet på luen uten at jeg sa noe til han, og strikket ganske langt før jeg tredde den på hodet hans for å se om den snart var lang nok. Han likte heldigvis fargene jeg hadde valgt, så da var det bare å strikke den ferdig, lage dusk og montere den på. Han sier han er veldig fornøyd med lua, men det gjenstår nå å se om han faktisk kommer til å bruke den 🙂

Ikke lenge etter at lua var ferdig så jeg i et moteblad en modell som hadde på Selbu fingervanter. Det var så lekkert, og jeg bestemte meg for at jeg bare måtte strikke meg et par .

Jeg har strikket mye votter i det siste, men aldri noen gang dristet meg ut på fingervanteprosjekt. Men hvor vanskelig kan det være, tenkte jeg. Jeg har da strikket mange tomler i sommer, noen ekstra fingre er vel ikke noe å grue seg for. Mens jeg strikket på pekefingeren på den første vanten, holdt jeg på å kaste vettet! En ting er at jeg strikket 18 masker fordelt på 5 pinner, men det var jo et par andre pinner som også ville være med i dansen, og trådene skulle jo absolutt surre seg inne i mellom alle pinnene som var på strikketøyet!

Jeg pustet med magen, og bet tennene sammen, og stod løpet ut. Jeg er godt fornøyd med vantene, og tror nok jeg kommer til å gå i gang med fingervanter senere også. De ble jo så fantastisk flotte. Jeg synes Selburosa er bare helt fantastisk flott. Og så er det jo ikke mange Selbu-fingervanter å se rundt omkring, og det motiverer jo meg som ønsker å kle meg ulikt alle andre 🙂

jeg må fortelle at jeg fikk en henvendelse fra en dame i Sverige i forrige uke, som hadde sett Valdresvantene jeg har strikket, og som lurte på om hun kunne kjøpe et par? I grått og hvitt? Jeg strikket jo et par i sommer i grått og hvitt som jeg hadde liggende, så de fikk hun kjøpe. Vottene er sendt, og er på vei til Ida i Uppsala 🙂

Ha en fin kveld 🙂