Vesten som ble en jakke

For en stund tilbake besøkte jeg Stoff og Stil. Før jeg dro trodde jeg at jeg hadde planen klar. Jeg skulle kjøpe dongeristoff til en kjole som jeg har villet sy i flere måneder. Før jeg dro skulle jeg bare sjekke i katalogen til Stoff og stil, hvilket mønster jeg skulle kjøpe. Mens jeg bladde fikk jeg øye på en vest som skulle være super enkle å lage. Man skulle bare klippe en trekant, og huller til ermene, og vips var vesten ferdig. Ingen sying. Nesten for godt til å være sant.

Jeg kjøpte ullfilt til vesten, og gledet meg til å sette i gang. Å lage denne vesten skulle altså være en kjapp sak. Men når noe er for godt til å være sant, er det som regel det 🙂 Vesten var fin, den, men det sier jo seg selv at når man klipper ut en trekant, som kun er litt avrundet på den ene siden, og kun skal klippe huller til ermene, får man ikke et plagg som akkurat er figursydd. Jeg som aller helst vil ha plagg som akkurat passer min figur, skjønte raskt at her kom det til å kreve en del sying for at jeg skulle få den slik jeg ville. Det skjønte jeg jo allerede da jeg tredde på meg mønsteret, som stod rundt meg som en klokke.

Bildene er litt uklare, og det oppdaget jeg ikke før etter at jeg hadde sydd på ermene, og da var det for sent å ta nye bilder, for da var det jo ikke lenger en vest 🙂

Jeg klipte ut mønsteret og tredde på meg stoffet. Akkurat da gikk min sønn forbi, og jeg spurte hva han syntes. “Litt chubby, kanskje”, sa han 🙂 Ikke akkurat en kommentar man ønsker når man daglig jobber for å holde vekten i sjakk. Da skal jeg i hvert fall ikke kle meg slik at jeg ser tyngre ut enn jeg faktisk gjør. Jeg hadde da 2 alternativer: Legge bort stoffbiten, og glemme hele greiene. Eller finne frem knappenålene og forsøke å få dressert vesten med noen legg her og der.

For å gjøre en lang historie litt kortere kan jeg fortelle at jeg pinnet og prøvde vel på meg stoffbiten 10 ganger før jeg var ganske fornøyd. Da tok jeg med meg bikkja og gikk en tur, mens vesten hang igjen hjemme på prøvedukka full av nåler. Jeg hadde ikke gått langt før jeg innså at jeg absolutt ikke trenger en ny vest. Jeg har faktisk flere vester som jeg har tenkt jeg kan ha på om jeg er litt kald. Men om jeg fryser, er jeg jo ikke kald bare på magen og ryggen! Jeg er jo kald på ermene også, så jeg trenger ikke bare en vest, men et plagg som også har ermer; jeg trenger en jakke, faktisk. Og mens jeg gikk der meg bikkja ved siden av meg kom jeg til at jeg rett og slett skulle sy på et par ermer på denne vesten. Det er jo ingen sak, og med ermer blir jo vesten enda mer anvendbar.

Så da jeg kom hjem etter lufteturen klipte jeg ut ermer i stoffet som jeg hadde til overs, sydde de på, og sydde leggene, som frem til da kun var pinnet fast med nåler. Og vips hadde jeg en ny jakke 🙂 Jeg bruker brosjen som jeg fikk av mamma for omtrent 20 år siden, til å holde jakka sammen. Det er mulig jeg kommer til å sy knappehull og bruke knapp i fremtiden, men akkurat nå nøyer jeg meg med brosjen 🙂

Til opplysning er jakken i mørk blå ullfilt. Det gikk som sagt litt fort da jeg holdt på, og jeg sjekket ikke bildene under veis. Noen ganger blinket blitsen, andre ikke, men det brydde jeg meg ikke noe om, da. Jeg var oppsatt på å bli fort ferdig, siden dette var et prosjekt som skulle gå raskt, derfor ble bildene slik de ble 🙂

Ha en fin søndag 🙂