Genser i alpakka og mohair

Mitt siste prosjekt minner meg mye om julesangen “det vil hun sikkert ha – da blir hun sikkert glad”, som handler om gutten som skulle snekre et syskrin til mamma’n til jul. Etterhvert som han jobbet med materialet sitt ble prosjektet endret, og som dere kanskje vet endte han opp med en fjel.

Garnet til denne genseren har jeg rekt opp 3 ganger. Jeg kjøpte opprinnelig garnet for å strikke denne.

Men da jeg hadde strikket mønsteret feil 2 ganger, og jeg måtte rekke opp heile greiene hver gang, fordi jeg ikke greide å komme inn på mønsteret igjen, skrinla jeg det prosjektet. I stedet la opp masker for å strikke en kjole jeg hadde sett i et tysk blad, som faktisk dukket opp i siste MbyM også.

Men siden jeg hadde et annet garn og strikket med andre pinner, og fordi jeg skulle gjøre det på min måte, ble det altfor stort. Det fant jeg ut etter at hele prosjektet hadde ligget i en papirpose i stua oppe i annen etasje over 6 måneder, fordi jeg var lei alpakka/mohair kombinasjonen. Det var blitt vår og jeg ønsket å strikke noe til sommersesongen som stod foran meg. Da jeg endelig tok mot til meg og tok det opp i fra posen nå for noen uker siden, så det mer ut som starten på en sekk, noe som kanskje ikke er så avskrekkende når jeg nå vet at folk går mann/kvinne av huse for å sikre seg garn til den uformelige Dorthe-genseren. Misforstå meg rett. Jeg synes det er strålende at unge og gamle som i utgangspunktet ikke frekventerer garnbutikkene nå står i kø for å sikre seg garn til denne genseren. Bransjen trenger all den publisiteten den kan få. Saken er, som kanskje noen vet, at å drive garnbutikk ikke er noen lukurativ business. Og har man ønsker om å tjene store og raske penger starter men ihvertfall ikke opp en garnbutikk! Men for meg faller Dorthe-genseren inn i gruppen av “ikke-plagg” sammen med store uformelige collegebukser og crocs-sandaler. Jeg ville ikke bli sett død i den. Det er nå min mening, så da vet dere det 🙂 (der tenker jeg at jeg fikk ertet på meg en hel del personer, ja 🙂 )

Så jeg rekte opp garnet igjen. I mellomtiden hadde jeg da sett en genser på en kollega i kantina på jobb, som hadde en bølgete kant nederst, og tenkte at jeg kunne gjøre det samme med det prosjektet jeg holdt på med, for da slapp jeg å rekke opp alt på nytt! Det gikk ikke slik jeg hadde tenkt, så det endte med at jeg rekte opp for 3. gang. Så mye som lot seg rekke opp. Garnet var nå så slitt at jeg måtte gi meg før jeg fikk rekt opp alt, og satt igjen med en tynn og veldig bred pølse.

Det enkle er veldig ofte det beste, og det viser seg at gjaldt for dette prosjektet ihvertfall. På 4. forsøk la jeg opp 180 masker på pinne 4. Strikket opp og lot kanten rulle seg. Felte litt flatterende til midjen(jeg liker at plaggene mine viser litt kvinnelige former), og strikket halvlange ermer som jeg strikket inn på bolen med min favorittraglan.

Jeg hater å montere, samtidig er raglan så utrolig flott når den ikke blir for pragende. Den brede pølsa som jeg ikke greide å rekke opp fant jeg ut at jeg kunne bruke til en løs-hals til genseren. Jeg plukket opp maskene, og strikket litt til, og felt av. Nå har jeg en genser som jeg kan bruke med eller uten halsen. Og en hals som jeg kan bruke alene eller sammen med genseren 🙂

Jeg er godt fornøyd med hvordan jeg greide å ro dette prosjektet i havn. Fornøyd var nok gutten som endte opp med en fjel til mora også 🙂

Ha en strålende kveld!