Sjølskryt er velskryt!

Denne uken er min siste og 7. ferieuke. Og endelig kom fineværet også. Ikke at jeg kan klage på været. Vi har vært 2 uker i Spania med mer enn nok sommervær, om man noen gang kan si at man får nok finevær.

Så langt har uka vært utrolig og litt i overkant hektisk. Søndag kveld satte jeg opp et regneark, på papir, en oversikt over alle tingene jeg skulle gjøre ila. uka. Oversikten inneholdt bl.a. vindusvask, hekk-klipping, tur på Isi med avfall. Listen har blitt utvidet hver dag med nye nødvendig(synes jeg) gjøremål, samt at jeg har strikket litt inne i mellom slagene 🙂

Dagen i dag har vært den med mest aktiviteter. Den begynte med at jeg satte deig til kanelboller mens jeg spiste frokost. Jeg hadde målt opp og lagt i bakebollen alle de tørre ingrediensene, så det var bare å varme melka til gjæra, og få eltet deigen de nødvendige minuttene. Så det gikk fort. Mens deigen hevet seg freste jeg av gårde for å kjøpe syltestrikker til glassene som jeg skulle bruke til sylteagurkene. I går la jeg 5 kg agurker i sukkerlake, som skal iflg. min svigermors oppskrift ligge natten over i saltvann så salt at et egg kan flyte. Mens jeg tørket agurker, la de i glass og kokte og helte over lake, stekte jeg også boller. 2 parallelle aktiveter ble litt mye, så jeg brente nesten det ene brettet med boller. Det er ikke så enkelt å følge med alt!

Med agurkene vel syltet og bollene reddet ut av ovnen tok jeg fatt på hekk-klippingen som jeg startet på i går. Og da jeg sa meg fornøyd med klippen, selv om hekken egentlig så ut som en berg-og-dalbane, tok jeg fatt på plenklippen. Mens jeg holdt på med hekken meldte husbonden ifra at han ble litt sen hjem til middag, så da var det bare å fortsette med gartneroppgavene.

Inne i mellom alle slagene i dag, fant jeg bloggen til Maria Skappel. Hun skrev om et helt fantastisk brød med alle verdens gode korn og frø. Dette måtte jeg selvsagt prøve. Jeg satte deigen rett etter middag, og slik så den ut da jeg kom hjem fra kveldsturen med bikkja.

Turen ble litt lenger enn planlagt, men det var jo så flott vær, og deilig å gå, at jeg lot meg ikke meg skremme hjem av en brøddeig, må vite 🙂 Jeg var ikke forberedt på at den skulle gå over sine bredder. Da jeg så det, tenkte jeg at nå tar jeg kvelden. Jeg har faktisk ikke snev av kontroll på hva jeg holder på med.

Skal bare få stekt disse brødene 🙂

Jeg skal nå sette meg ned med Chamonix-prosjektet mitt. Det går sakte men sikkert fremover med genseren. Jeg strikker nå mønster med 4 tråder samtidig, som er en tålmodighetsprøve. Og jeg tenker det samme som da jeg strikket denne, at det er siste gang jeg strikker et plagg med SÅ tynt garn, og med SÅ mange farger i mønsteret. Jeg får håpe jeg husker det litt lenger denne gangen 🙂

Når jeg tenker over hvor mye jeg har fått uttrettet i dag må jeg si jeg er stolt av meg selv. Mamma pleide å si: Sjølskryt er velskryt. Jeg er ikke helt sikker på hva hun mente, spurte aldri, men jeg har en følelse av at det er positivt ladet. Vi Nordmenn er jo ikke så veldig flinke til å skryte av oss selv. Mange av oss hever på øyebrynene når vi hører noen sier klart og tydelig at de er veldig flinke til noe. Janteloven får vi alle inn med morsmelka, desverre. Vi bør bli flinkere til å være stolte og fornøyde med oss selv, mener nå jeg. Jeg skal ihvertfall forsøke å bli flinkere til å være fornøyd med det jeg får til 🙂

I morgen skal jeg til ISI igjen(jeg var der på mandag og tømte hengeren for søppel som har ligget siden før sommerferien) for å kvitte meg med alt jeg har kuttet med hekksaksa, og så skal jeg ta med ungene på badetur. Det fortjener både unga og jeg 🙂

Ha en fin kveld, det lille som er igjen av den 🙂