Marius tunika

Mot alle mine prinsipper har jeg nå strikket et plagg med de orginale fargene. Jeg strikket Mariusmønster i mørk blått, rødt og hvitt. Jeg har som prinsipp at jeg skal strikke med andre farger enn de som står i oppskriften, for å få plagget mest mulig unikt. Men ingen regel uten unntak 🙂

Men den ble jo unik allikevel da, selv om fargene er tradisjonelle. Da jeg skulle begynne å strikke mønsteret lå oppskriften opp-ned på bordet, og dermed strikket jeg jo da også mønsteret opp-ned 🙂 Tulla 🙂 Det var jo meningen. Med den røde markerte borden først skapes det et empirieliv på tunikaen, som ble veldig effektfullt.

Ideen til denne tunikaen med opp-ned Marius mønster fikk jeg fra 2jinter. Disse jintene lager kjoler og andre plagg av pensjonerte strikkegensere. Ta en titt på siden deres. De lager mye flott. Og jeg falt veldig for denne Marius tunikaen, så da var det bare å sette i gang å strikke.

Da jeg begynte på selve Mariusmønstet fikk jeg flash back fra da jeg på 80-tallet strikket en Marius vest til meg selv. Under monteringen gjorde jeg en megatabbe. Da jeg hadde sydd med maskin i sidene til ermehull, og klippet opp, fant jeg ut at jeg hadde sydde feil, og at ermene kom på feil plass. Jeg ble så fortvilet at jeg tok med meg bikkja og gikk ut. Da jeg kom tilbake hadde mamma på mirakuløst vis fikset opp i tabben min. Jeg aner ikke hva hun gjorde og ikke spurte jeg heller, men vesten ble bra. Den finnes selvsagt ikke lenger, desverre.

Tunikaen er strikket med Sterk fra Du Store Alpakka. Jeg hadde tenkt å strikke den i Pt5, men Lille Nøstet hadde ikke den blånyansen inne som jeg ønsket, derfor ble det Sterk. Jeg har ikke angret. Det er et kjempeflott garn, og strikkingen blir veldig flott og jevn. Jeg la opp 504 masker på pinne 3,5. Etter plissekanten sitter jeg igjen med halvparten av maskeantallet. Jeg felte litt tilfeldig og prøvde den på meg under veis. Mønsteret strikket jeg frem og tilbake etter at jeg hadde felt til ermer. Jeg turte ikke gå for sy-med-maskin-og-klippe-til-ermehull slik jeg gjorde sist gang jeg strikket Marius 🙂

Jeg lurte lenge på hva jeg skulle gjøre rundt halsringningen og ermene. Hekle fastmasker? Vrangbord 2 r 2 vr? Hullkant og belegg? Jeg landet på det siste alternativet, og er veldig fornøyd med resultatet. Jeg tror ikke jeg har strikket hullkant og belegg i dette århundret, så det var på tide 🙂 Jeg brukte dette mye på skigensere på 80-tallet, men nå har jeg ikke strikket mye skigensere i de siste årene, og da har jeg heller ikke strikket hullekant 🙂

Jeg kunne tenke meg å strikke Marius tunika til, i brun-nyanser. Jeg legger det inn på listen over fremtidige prosjekt 🙂