For en tid tilbake fikk min venninne, Marianne, meg på tanken at jeg skulle hekle et sjal. Jeg fant en oppskrift hos Lille Nøstet, og satte i gang. Men som dere kanskje husker var tråden jeg brukte for tynn, så jeg ga meg etter å ha heklet ett nøste og 7 blomster. Jeg la blomstene til side, og begynte på nytt med Puno. De fantastisk myke blomstene heklet jeg på et par korte kvelder. De kunne jeg gjerne heklet mange flere av, for det var skikkelig morro. Værre var det med de gule hjulene mellom. Jeg som trodde at de skulle være de enkleste, noe de jo også var siden de kun består av luftmasker og staver. Men de tok tid! Jeg måtte kvinne meg opp hver kveld, og satte meg mål om minimum 2 pr. kveld. Det holdt hardt, men jeg kom omsider i mål. Da jeg skulle begynne å montere sjalet, hadde jeg ikke nok garn til å feste over alt.
Når garnet koster nesten 80 kr/stk blir en Sunnmøring veldig motivert til å finne kreative løsninger for å unngå å punge ut med mere penger enn høyst nødvendig. Den kreative løsnigen går ut på at jeg bruker frynser til å feste sammen de ytterste blomstene, og det fungerte veldig bra. Som dere kanskje også ser har jeg brukt både tråd og bånd som frynser. Den ideen fikk jeg av Marianne.
De hekle blomstene som jeg hadde lagt til side, lagde jeg en skål av, selvsagt. Jeg brukte utvannet trelim, som jeg skrev om for noen dager siden.
Med sjalet vel i havn og en utrolig kul clutch fra en ung og fremadstormede designer som jeg traff i Danmark i sommer, er jeg klar for 40-års feiring. Jeg gleder meg til å debutere med den nye flotte CatY kjolen, clutch og mykt og matchende sjal 🙂
Clutchen er laget av potetgullposer. Kult, ikke sant? 🙂
Strikkelidenskap 