Et smykke av en vest

Jeg er ferdig med Tines Ragnhild-vest. I helgen satt jeg på hytta i strålende solskinn og strikket inn perler. Som du ser av bildet funkler perlene i sola. Dette er et smykke av en vest:)

Jeg har skrevet om strikk med perler tidligere, og får ikke lovpriset det nok. Ja, det er et tålmodighetsarbeid, men det blir bare helt fantastisk! Og denne Ragnhild-vesten som jeg har strikket nå, men super tynn Alpakka på pinne nr 3 , er så lett og kjempemyk og yndig, men får en deilig tyngde med perlene.

Oppskriften på vesten fant jeg i Tine Solheims siste bok, Retromasker. Som vanlig har jeg tillatt meg selv litt kunstnerisk latskap: Jeg har ikke strikket inn perler i vrangborden. For meg er det å strikke minifletter over 2 masker i vragbord og stolpe en tålmodighetsprøve av de store, så jeg slapp ikke perlene til der. Ei heller strikket jeg inn så mange perler i mønsteret i rundfellingen som Tine har, men flott ble det allikevel.

Jeg valgte å starte på stolpen på vrangborden, i stedet for å strikke stolpen helt separat, slik det står i oppskriften. Når vrangborden var ferdig, satte jeg maskene til stolpen på en hjelpepinne. Når stolpen skulle strikkes la jeg opp 4 masker til belegg inn mot jakken. Dette gjør at fronten blir mye penere, synes jeg.

I går kveld sydde jeg i klippemaskene på midten med symaskin. Det skjærer litt i hjertet mitt når jeg syr og klipper i strikketøy, blir liksom aldri vant til å gjøre dette. Jeg føler at jeg virkelig gjør noe galt, når jeg klipper i strikketøyet, men det må jo til. Jeg monterte også på stolpene og strikket halsen.

I dag etter jobb dro jeg til Lille Nøstet og kjøpte knapper. Hos Lille Nøstet hjalp de meg med å finne de som passet perfekt. Så nå kan vesten få luftet seg, snart, slik at perlene kan funkle i vårsolen. Nå er det meldt regn her hos oss i morgen, men jeg må nok ta på Ragnhild allikevel 🙂